Ateisme

Ateisme (frå gresk a-, 'ingen' og theos, 'gud') er manglande tru på gud(ar).

Sjølv om mange ateistar heldt mot sekulære filosofiar som humanisme eller naturalisme, er ikkje ateismen eit livssyn som alle ateistar følgjer.^[1][2][3] Nokre religionar som jainismen og buddhismen krev heller inga tru på ein personleg gud.

Omgrepet ateist vart opphavleg nytta nedsettande om ein person eller ei tru som er i konflikt med etablert religion.^[4][5] Med utbreiinga av fritenking, vitskapleg skeptikk og religionskritikk har omgrepet fått ei meir spesifikk tyding og blir i høgare grad nytta sjølvbeskrivande av ateistar.

1. ↑ Honderich, Ted (Ed.) (1995). "Humanism". The Oxford Companion to Philosophy. Oxford University Press. p 376. ISBN 0-19-866132-0.
2. ↑ Fales, Evan. "Naturalism and Physicalism", i Martin 2007, s. 122–131.
3. ↑ Baggini 2003, s. 3–4.
4. ↑ Drachmann, A. B. (1977 ("an unchanged reprint of the 1922 edition")). Atheism in Pagan Antiquity. Chicago: Ares Publishers. ISBN 0-89005-201-8. «Atheism and atheist are words formed from Greek roots and with Greek derivative endings. Nevertheless they are not Greek; their formation is not consonant with Greek usage. In Greek they said atheos and atheotēs; to these the English words ungodly and ungodliness correspond rather closely. In exactly the same way as ungodly, atheos was used as an expression of severe censure and moral condemnation; this use is an old one, and the oldest that can be traced. Not till later do we find it employed to denote a certain philosophical creed.» 
5. ↑ Stanley, Thomas (1687). The history of philosophy 1655–61. quoted in Oxford English Dictionary. «An Atheist is taken two ways, for him who is an enemy to the Gods, and for him who believeth there are no Gods.»