Our website is made possible by displaying online advertisements to our visitors.
Please consider supporting us by disabling your ad blocker.

Responsive image


Hestekraft

Labor (1884). Måleri av Nils Kreuger av ein hest som dreg eit treskjeverk.

Hestekraft (forkorta hk)[1] er ei gamal eining for effekt, men det er ikkje ei SI-eining. Eininga hestekraft er no eigenleg erstatta av eininga watt (i praksisk kW, kilowatt = tusen watt), men er likevel framleis uoffisielt i bruk når det gjeld motorkøyretøy. I vitskapleg samanheng bruker ein måleeiningar i SI-systemet, der watt er måleeining for effekt.

Det var Thomas Savery som fyrst nytta omgrepet hestekrefter, men det var James Watt som definerte eininga ved at han eksperimentelt slo fast at ein hest som på den tida blei nytta i dei engelske gruvene, gjennomsnittleg var i stand til å heise ei last på 33 000 pund éin fot opp på eitt minutt. Dette tilsvarar ca. 75 kg éin meter opp på eitt sekund. Denne eininga blei så nytta til å rekne ut kor mange hestar ei dampmaskin var god for.

Ei sekshestekrefters dampmaskin kunne såleis erstatte seks hestar. Ein har i ettertid funne at få hestar er i stand til å levere så mykje som éin hestekraft over tid, slik at dampmaskinene til James Watt faktisk erstatta fleire hestar enn det var lova.

Eininga hestekraft blir i dag stort sett berre brukt av historiske grunnar og gamal vane når det gjeld til dømes å oppgje effekten av motorar, særleg i bilar, og er i ferd med å bli avløyst av kilowatt. Ein tommelfingerregel for omrekning er at 1 hk er ¾ kW. Britiske horsepower med symbol hp er lik 1,0139 hestekrefter (hk).

  1. «hestekraft» i Nynorskordboka.

Previous Page Next Page