JHVH (hebraisk יהוה) er Guds eige namn slik det vert openberra i den hebraiske grunnteksten til Bibelen. På moderne norsk svarar namnet til Jahve eller Jehova.
Dei opphavlege hebraiske konsonantane YHWH (JHVH) vert ofte kalla «tetragrammet» ('fire teikn') eller «Namnet» (fordi det er det mest heilage av dei sju namna på Gud i jødedommen). I jødedommen er det absolutt forbod mot å uttale dette namnet utanom i tempelet i Jerusalem, og til og med i tempelet seier tradisjonen at namnet berre skal seies ein gong om året, av øvstepresten på jom kippur (forsoningsdagen). Sidan templet fell i år 70 blei den opphavlege uttaletradisjonen avbroten. Minoriteten samaritanarar, som på lik linje med jødane stammer frå dei gamle israelittane, har og stor respekt for namnet, men ikkje forbod mot å uttala det. Då vokalteikn vart lagt til den gammalhebraiske bibelteksten av masoretane mange hundre år seinare (rundt 800- og 900-talet), var kunnskapen om rett uttale av namnet gått tapt.