Marathariket

Marāthā sāmrājya मराठा साम्राज्य
← 1674–1820 →
Flagg
Territorium under Marathakontroll i 1760, markert med gult, utan vassalstatar.
Hovudstad	Raigad, deretter Pune
Språk	Marathi og mange andre
Religion	Hinduistiske retninger og mange andre.
Styreform	Monarki
Historie
- Oppretta	21. april 1674
- Opphøyrde	21. september 1820
Valuta	Hon, rupi, paisa og mohor

Marathariket eller Marathaforbundet var eit rike som eksisterte mellom 1674 og 1818 og omfatta store delar av dagens India, Pakistan og Bangladesh. På sitt største omfatta riket størsteparten av det indiske subkontinentet og hadde eit areal på over 2,8 million km². Riket var styrt av marathitalanda hinduar frå Vest-India, og avløyste det muslimske mogulherredømet. Grunnleggjaren Shivadji er ein viktig indisk og hinduisk nasjonalhelt. Riket tapte seinare makt og territorium til det afghanske Durraniriket og til Det britiske austindiakompaniet. «Maratha» er nemninga på ein vestindisk kaste, men kan også visa til marathitalarar.

Marathariket oppstod på 1600-talet då Shivaji gjorde opprør mot stormogulen Aurangzeb. Riket utvida seg kraftig etter at Aurangzeb døydde i 1707, men tapte seinare Panjab til Durraniriket i det tredje slaget ved Panipat. Seinare blei riket delt opp i mindre marathastatar (av dette Marathaforbundet), som deretter tapte mot britane i dei tre anglo-maratha-krigane, der britane annekterte stadig meir av marathaområda. Tre av marathastatane overlevde som britiske vasallstatar fram til dei blei innlemma i sjølvstendige India i 1947–1948.