Pliocen er ein epoke som strekkjer seg frå 5,332 millionar til 1,806 millionar år sidan. Han er den andre epoken i perioden neogen i kenozoikum. Pliocen kjem etter epoken miocen og før pleistocen.
Pliocen vart namngjeve av Sir Charles Lyell. Namnet kjem frå dei greske orda πλεῖον (pleion, «meir») og καινός (kainos, «ny») og tyder om lag «meir nyleg» og refererer til dei forholdsvis moderne molluskane.
Som for andre geologiske periodar er berglaga som definerer starten og slutten på epoken godt definerte, men dateringa er noko usikker. Det finst ikkje ei globale grense for starten av pliocen og dette vert definert regionalt mellom den varmare miocen og den relativt kjøligare pliocen. Den øvre grensa vart sett til starten av isbredanninga i pleistocen. Det har nyleg vorte føreslått å sette den øvre grensa til 1,8 millionar år sidan,[3] men dette er omstridd.
Astronomen Narciso Benítez ved Johns Hopkins University og laget hans meiner at det kan ha vore ein supernova som var årsaka til at mange sjødyr døydde ut ved grensa mellom pliocen og pleistocen, og at dette førte til at ozonlaget vart brote ned.