Pyrrhotitt

Pyrrhotitt
Pyrrhotitt – Santa Eulalia-gruva (Chihuahua) Mexico (7,5 x 7cm)
Generelt
Kategori	Mineral
Kjemisk formel	Fe1-xS (x = 0 til 0.2)
Strunz-klassifisering	02.CC.10
Krystallsymmetri	Monoklin prismatisk H-M-symbol: (2/m) Romgruppe: A2/a
Einingscelle	a = 11.88 Å, b = 6.87 Å, c = 22.79 Å; β = 90.47° Z = 26
Identifikasjon
Farge	Bronse, mørkebrun
Krystallform	Søyleforma eller prismatisk i heksagonal prisme; massive til korna
Krystallsystem	Monoklin, med heksagonale polytypar
Kløyv	Fråverande
Brot	Ujamn
Mohs hardleiksskala	3,5–4,5
Glans	Metallisk
Strekfarge	Mørkegrå – svart
Spesifikk vekt	4,58–4,65, snitt 4,61
Optiske eigenskapar
Brytingsindeks	Ugjennomsiktig
Smeltbarheit	3
Oppløyselegheit	Oppløyseleg i saltsyre
Andre eigenskapar	Svakt magnetisk, kraftig magnetisk ved oppvarming; ikkje-luminescent, ikkje-radioaktiv
Kjelder	[1][2]

Pyrrhotitt, pyrrhotin eller magnetkis er eit ertsmineral med bronseaktig farge og metallisk glans. Det består av jarn og svovel. og formelen kan skrivast Fe_1−xS, sidan strukturen er defekt og det alltid er for lite jarn til stades. Dei magnetiske eigenskapane og krystallsymmetrien varierer med samansetjinga og fordelinga av dei tomme posisjonane i krystallgitteret.

Pyrrhotitt finst i store førekomstar knytt til gabbrobergartar (noritt), som regel i lag med nikkelmineralet pentlanditt og noko chalkopyritt (koparkis) og stundom platinamineral. Pentlandittførande pyrrhotittførekomstar er difor av stor tyding som nikkelmalm.

1. ↑ Handbook of Mineralogi
2. ↑ Webmineral data