Tera | |||
---|---|---|---|
Tipo | pianeta interior e Pianeta terestre | ||
Data descuerzimento | nisun vałore e vałor sconosesto | ||
Epònemo | teren, tera e palla (it) | ||
Ojeto pare | Sołe | ||
Ojeti fiołi | Łuna Transiting Exoplanet Survey Satellite (it) Stasion Spasiałe Internasionałe Mir (it) telescopio spaziale Hubble (it) Telstar 18V (it) Nubi di Kordylewski (it) Programma TerraSAR-X (it) Libertad 1 (it) Soil Moisture Active Passive (en) SPOT 1 (en) GSAT-18 (en) QUESS (en) Van Allen Probe A (en) Van Allen Probe B (en) Sentinel-2B (en) GRACE-1 (en) GRACE-2 (en) GRACE-FO 1 (en) GRACE-FO 2 (en) Seeker (en) Sentinel-6 Michael Freilich (en) Sentinel-6B (en) Enxaneta (en) SAMPAN I (en) 2024 PT5 2020 CD3 2022 NX1 (it) 2006 RH120 | ||
Època | J2000.0 | ||
Creasion | 4 540 milioni de ani fa | ||
Dati orbitałi | |||
Tipo d'òrbita | òrbita elioséntrega | ||
Apoàpside | 151 930 000 km ↔ Sołe 1,00000261 AU[1] 1,01671388 AU | ||
Periàpside | 147 095 000 km ↔ Sołe (arg (ω): 114,20783) | ||
semiase major a | 1 AU e 149 598 023 km | ||
Esentrisità E | 0,016710219[2] | ||
Perìodo orbitałe P | 365,256363004 d | ||
Anomalia mezana M | 358,617 ° | ||
Inclinasion i | 7,155 ° ↔ ecuator del Sołe[3] 1,57869 ° ↔ pian invariàbiłe | ||
Lonzitùdene nodo asendente Ω | 348,73936 ° | ||
Caratarìsteghe fízeghe e astronòmeghe | |||
Distansa da la Tera | 0 km | ||
rajo | Equatore: 6 378,137 km mèdia: 6 371 km[4] Poło: 6 356,8 km | ||
Diàmetro | 12 742 km | ||
Piatamento | 0,0033528 | ||
Àrea de superfise | 510 064 472 km²[5] | ||
Masa | 5 972,37 Yg[6] | ||
Vołume | 1 083 210 000 000 km³[7] | ||
Densità mezana | 5 514 kg/m³ | ||
Periodo de rotasion | 24 h | ||
Gravità superfisałe ecuatoriałe | 9,798 m/s²[8] | ||
Albedo | 0,434 (albedo zeomètrego)[9] 0,294 (albedo de Bond)[9] | ||
tenperatura de superfise |
| ||
Parte de | sistema Terra-Luna (it) | ||
Formà da | |||
Catàlegs astronòmics | |||
Ła Tera ła xe el terso pianeta del Sistema Sołar, considerà ła so distansa al Sol, e el quinto par grandesa. El xe el único pianeta del universo chel se conose co vita. Se ga formà intel steso tenpo del Sołe e el resto del Sistema Sołar, 4.570 miłioni de ani fa. El so sìnboło astronòmego el xe . Ła ga un satełite soło: ła Łuna.