| ||||||||||||||||||||
Generelle eigenskapar | ||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Aluminium, Al, 13 | |||||||||||||||||||
Kjemisk serie | Metall | |||||||||||||||||||
Gruppe, periode, blokk | 13, 3, p | |||||||||||||||||||
Tettleik, hardleik | 2700 kg/m3, 2,75 (ikkje SI) | |||||||||||||||||||
Utsjånad | Sølvgrått | |||||||||||||||||||
Atomeigenskapar | ||||||||||||||||||||
Atommasse | 26,981538 u (ikkje SI) | |||||||||||||||||||
Atomradius (berekna) | 125 (118) pm | |||||||||||||||||||
Kovalent radius | 118 pm | |||||||||||||||||||
Ioneradius | 53 pm (ladning: +3) | |||||||||||||||||||
van der Waals radius | (?) pm | |||||||||||||||||||
Elektronkonfigurasjon | [Ne]3s23p1 | |||||||||||||||||||
Elektron per energinivå | 2, 8, 3 | |||||||||||||||||||
Oksidasjonstrinn (oksid) | +3 (amfotært) | |||||||||||||||||||
Krystallstruktur | Kubisk flatesentrert | |||||||||||||||||||
Fysiske eigenskapar | ||||||||||||||||||||
Tilstandsform | Fast stoff | |||||||||||||||||||
Smeltepunkt | 933,47 K (660,32°C) | |||||||||||||||||||
Kokepunkt | 2792 K (2519°C) | |||||||||||||||||||
Molart volum | 10,0 cm3/mol | |||||||||||||||||||
Fordampingsvarme | 293,4 kJ/mol | |||||||||||||||||||
Smeltevarme | 10,79 kJ/mol | |||||||||||||||||||
Damptrykk | 2,42·10-6 Pa ved 933 K | |||||||||||||||||||
Ljodfart | 5100 m/s ved °C | |||||||||||||||||||
Diverse eigenskapar | ||||||||||||||||||||
Elektronegativitet | 1,61 (Paulings skala) | |||||||||||||||||||
Spesifikk varmekapasitet | 900 J/(kg·K) | |||||||||||||||||||
Elektrisk konduktivitet | 37,7 MS/m | |||||||||||||||||||
Termisk konduktivitet | 237 W/(m·K) | |||||||||||||||||||
Ioniseringspotensial | 584 kJ/mol 1823 kJ/mol 2751 kJ/mol 11584 kJ/mol 14837 kJ/mol 18384 kJ/mol 23302 kJ/mol 27465 kJ/mol 31905 kJ/mol 38464 kJ/mol 42661 kJ/mol | |||||||||||||||||||
Mest stabile isotopar | ||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt |
Aluminium er eit metallisk grunnstoff med sølvfarga glans. I kontakt med luft vert eit tynt oksidasjonslag danna på overflata. Dette hindrar vidare korrosjon. Aluminium veg omtrent ein tredel av stål og kopar. I rein form har aluminium liten styrke. For det meste vert derfor aluminiumlegeringar som er smibare og lette å bearbeide nytta i maskiner og ved støyping. Aluminium har utmerkt korrosjonsmotstand og held lenge. Det er ikkje magnetisk.