Coulomb-lova

Elektrisitet Magnetisme

Elektrostatikk Elektrisk lading Statisk elektrisitet Elektrisk felt Leiar Isolator Triboelektrisitet Elektrostatisk utlading Induksjon Coulomb-lova Elektrisk fluks Gauss-lova Elektrisk potensial energi Elektrisk dipolmoment Polarisasjonstettleik

Magnetostatikk Ampère-lova Magnetfelt Magnetisering Magnetisk fluks Biot–Savart-lova Magnetisk moment Gauss' magnetismelov

Elektrodynamikk Lorentz-kraft Elektromagnetisk induksjon Faradays lov Lenzs lov Forskyvingsstraum Maxwells likningar Elektromagnetisk felt Elektromagnetisk stråling Maxwell-tensor Poynting-vektor Liénard–Wiechert-potensial Jefimenkos likningar Virvelstraum

Elektrisk krins Straum Potensial Spenning Motstand Ohms lov Seriekrins Parallellkrins Likestraum Vekselstraum Elektromotorisk spenning Kapasitans Induktans Impedans Resonanskammer Bølgjeleiar

Kovariant formulering Elektromagnetisk felttensor Elektromagnetisk stressenergitensor Firestraum Elektromagnetisk firepotensial

Vitskapsmenn Ampère Coulomb Faraday Gauss Heaviside Henry Hertz Lorentz Maxwell Tesla Volta Weber Ørsted

v d e

Coulomb-lova er sett opp av den franske fysikaren Charles Augustin Coulomb, og seier at krafta mellom to elektrisk ladde partiklar er proporsjonal med produktet av ladningane og omvend proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dei, dvs.

${\displaystyle F=k{\frac {q_{1}q_{2}}{r^{2}}}\,}$

der F er krafta, k er Coulomb-konstanten, q₁ og q₂ er dei to ladningane og r er avstanden mellom dei. Krafta er fråstøytande viss dei to ladningane har same fortegn, og tiltrekkende viss dei er ulike, t.d. blir fråstøytt to elektroner, medan eit elektron og proton tiltrekkes.

Coulombs konstant er

${\displaystyle k={\frac {1}{4\pi \epsilon _{0}}}=8.987742438\times 10^{9}Nm^{2}C^{-2}}$

der ${\displaystyle \epsilon _{0}}$ er den elektriske konstanten (permittiviteten til vakuum).

Den fulle versjonen av Coulomb-lova vert skriven på vektorform

${\displaystyle \mathbf {F} =k{\frac {q_{1}q_{2}}{r^{2}}}{\hat {\mathbf {r} }}}$

der ${\displaystyle {\hat {\mathbf {r} }}=\mathbf {r} /r}$ er einingsvektoren som peikar i retning mellom ladningane.

Coulomb-lova kan utleiast frå Gauss-lova som er ei av Maxwell-likningane. For ladningar i rørsle kjem magnetiske krefter i tillegg til dei elektriske, og Coulomb-lova aleine gjev ikkje ei fullgod skildring. For små partiklar, som elektron og proton, kan coulomb-lova brukast i stor grad, men då modifisert innanfor rammeverket av kvantemekanikken. For store snøggleikar, må kreftane mellom ladde partiklar skildrast av spesiell relativitetsteori.