Den demokratiske republikken Aserbajdsjan

Azərbaycan Xalq Cümhuriyyəti / Azərbaycan Demokratik Respublikası Folkrepublikken Aserbajdsjan / Aserbajdsjan demokratiske republikk ← 1918–1920 → Flagg Våpen Motto Bir kərə yüksələn bayraq, bir daha enməz! Når flagget først er reist vil det aldri falle! Nasjonalsong Azərbaycan Marşı Aserbajdsjan-marsjen Kart over Den demoraktiske republikken Aserbajdsjan Hovudstad Baku (Ganja fram til september 1918) Språk Aserbajdsjansk Styreform Parlamentarisk republikk Statsminister Fatali Khan Khoyski Nasib Yusifbeyli Talar Mammed Amin Rasulzade Alimardan Topchubashev Historisk periode Mellomkrigstida  - Sjølvstende 28. mai 1918  - Sovjetisk invasjon 28. april 1920 Areal  - 1918[2][3] 99 908,87 km² Innbyggjarar  - 1918[1] est. 2 862 000  Valuta Aserbajdsjansk manat I dag ein del av  Aserbajdsjan  Armenia  Georgia

Aserbajdsjansk historie Antikken Antikken og romartida Atropatene Det første persiske riket og Aleksander den store Kaukasisk Albania Mellomalderen Islamsk periode Seldsjukkane Atabegar av Aserbajdsjan Ilkhanatat Qara Qoyunlu Aq Qoyunlu Shirvansjahar Klassisk historie Safavid-dynastiet Khanata Qajar-dynastiet Russisk styre Tidleg sjølvstende Namnet Aserbajdsjan Den demokratiske republikken Aserbajdsjan Marsdagane Sovjetisk Aserbajdsjan Aserbajdsjanske SSR Svart januar Moderne Aserbajdsjan Republikken Aserbajdsjan

Den demokratiske republikken Aserbajdsjan (aserbajdsjansk Azərbaycan Xalq Cümhuriyyəti) var det første suksessrike forsøket på å opprette ein demokratisk og sekulær republikk i den musmliske verda (før Republikken Tyrkia).^[4] Republikken vart grunnlagd av Det aserbajdsjanske nasjonalrådet i Tiflis den 28. mai 1918 etter Det russiske imperiet kollapsa.^[5] Landet grensa til Russland i nord, Den demokratiske republikken Georgia i nordvest, Den demokratiske republikken Armenia i vest og Det persiske imperiet i sør. Landet hadde to millionar innbyggjarar.^[6] Ganja var mellombels hovudstad i republikken, sidan Baku var kontrollert av bolsjevikane.

Under republikken vart det utvida eit styresystem der eit parlament vart valt på grunnlagd av frie, universelle og proporsjonal representasjon, og var det øvste organet i landsstyret og der ministerrådet var ansvarleg. Fatali Khan Khoyski var den første statsministeren.^[7] Utanom majoriteten frå partiet Musavat, var |Ehrar, Ittihad, Muslimske sosialdemokratar og minoritetsrepresentantar av armenarar (21 av 120 sete^[5]), russarar, polakkar, jødar og tyskarar^[8] representerte i parlamentet. Somme medlemmar støtta pan-islamistiske og pan-tyrkiske idear.^[9]

Parlamentet innførte mellom anna stemmerett for kvinner, noko som gjorde Aserbajdsjan til den første muslimske nasjonen som gav kvinner like politiske rettar som menn^[5] og var dermed før både Storbritannia og USA med dette. I tillegg grunnla dei Baku statsuniversitet, som var det første moderne universitetet som vart grunnlagd i Aserbajdsjan.

1. ↑ Isgenderli, Anar (2011). Realities of Azerbaijan 1917-1920. Xlibris Corporation. s. 196. ISBN 1456879537. 
2. ↑ «93 years pass since establishment of first democratic republic in the east – Azerbaijan Democratic Republic». Azerbaijan Press Agency. Henta 28. mai 2011. 
3. ↑ Balayev, Aydin; Aliyarov, Suleiman; Jafarov, Jafar (1990). Азербайджанское национально-демократическое движение. 1917-1920 гг. [Azerbaijani National Democratic Movement]. Elm. s. 92. ISBN 5-8066-0422-5. 
4. ↑ Tadeusz Swietochowski. Russia and Azerbaijan: A Borderland in Transition. Columbia University Press, 1995. ISBN 0231070683, 9780231070683 and Reinhard Schulze. A Modern History of the Islamic World. I.B.Tauris, 2000. ISBN 1860648223, 9781860648229. Citations are at Talk:Azerbaijan Democratic Republic#First or second.
5. ↑ ^{5,0 5,1 5,2} Kazemzadeh, Firuz (1951). The Struggle for Transcaucasia: 1917-1921. The New York Philosophical Library. s. 124, 222, 229, 269–270. ISBN 0-8305-0076-6. 
6. ↑ Tadeusz Swietochowski. Russian Azerbaijan, 1905-1920: The Shaping of a National Identity in a Muslim Community. Cambridge University Press, 2004, p. 129. ISBN 0521522455
7. ↑ La Chesnais, Pierre Georget (1921). Les peuples de la Transcaucasie pendant la guerre et devant la paix. Éditions Bossard. s. 108–110. 
8. ↑ Azerbaijan:History, arkivert frå originalen 15. mars 2007, henta 13. april 2012 
9. ↑ Musavat Party (Azerbaijan)
   Pan-Turkism: From Irrendentism to Coopersation by Jacob M. Landau P.55
   On the Religious Frontier: Tsarist Russia and Islam in the Caucasus by Firouzeh Mostashari P. 144
   Ethnic Nationalism and the Fall of Empires by Aviel Roshwald, page 100
   Disaster and Development: The politics of Humanitarian Aid by Neil Middleton and Phil O'keefe P. 132
   The Armenian-Azerbaijan Conflict: Causes and Implications by Michael P. Croissant P. 14