Elektrisk impedans

Elektrisitet Magnetisme

Elektrostatikk Elektrisk lading Statisk elektrisitet Elektrisk felt Leiar Isolator Triboelektrisitet Elektrostatisk utlading Induksjon Coulomb-lova Elektrisk fluks Gauss-lova Elektrisk potensial energi Elektrisk dipolmoment Polarisasjonstettleik

Magnetostatikk Ampère-lova Magnetfelt Magnetisering Magnetisk fluks Biot–Savart-lova Magnetisk moment Gauss' magnetismelov

Elektrodynamikk Lorentz-kraft Elektromagnetisk induksjon Faradays lov Lenzs lov Forskyvingsstraum Maxwells likningar Elektromagnetisk felt Elektromagnetisk stråling Maxwell-tensor Poynting-vektor Liénard–Wiechert-potensial Jefimenkos likningar Virvelstraum

Elektrisk krins Straum Potensial Spenning Motstand Ohms lov Seriekrins Parallellkrins Likestraum Vekselstraum Elektromotorisk spenning Kapasitans Induktans Impedans Resonanskammer Bølgjeleiar

Kovariant formulering Elektromagnetisk felttensor Elektromagnetisk stressenergitensor Firestraum Elektromagnetisk firepotensial

Vitskapsmenn Ampère Coulomb Faraday Gauss Heaviside Henry Hertz Lorentz Maxwell Tesla Volta Weber Ørsted

v d e

Elektrisk impedans er definert som tilhøvet^[1]

${\displaystyle Z={\frac {V}{I}}}$,

der V er elektrisk spenning og I er elektrisk straum. Impedans kjem frå lat. impedire (hindra, gjera motstand) og er ei generalisering av motstand. Omgrepet vart innført av Oliver Heaviside i 1886^{[treng kjelde]}. Impedans har einig V/A, som har fått namnet Ohm og symbolet Ω.

Impedans er ein kompleks storleik og kan på rektangulær form uttrykkast

${\displaystyle Z=R+jX}$,

der realverdien er elektrisk motstand, ${\displaystyle j={\sqrt {-1}}}$ og ${\displaystyle X}$ er talverdien til den elektriske reaktansen. På polar form kan impedansen uttrykkast som

${\displaystyle Z=|Z|e^{j\theta }}$,

der

${\displaystyle |Z|={\sqrt {R^{2}+X^{2}}}}$

er talverdien og

${\displaystyle \theta ={\frac {X}{R}}}$,

er vinkelen mellom spenning og straum. Reaktansen kan vera positiv eller negativ.

Impedansen til ein ideell spole

${\displaystyle Z_{L}=j\omega L}$,

der ${\displaystyle \omega }$ er vinkelfrekvensen og L er induktansen til spolen, er ein impedans der realdelen (motstanden) er null og reaktans er positiv. For ei sinusforma spenning betyr dette at spenninga ligg ${\displaystyle 90^{o}}$ (ei kvart bølgjelengd) før straumen. Impedansen til ein ideell kondensator

${\displaystyle Z_{C}={\frac {1}{j\omega C}}=-j{\frac {1}{\omega C}}}$,

der C er kapasitansen til kondensatoren. I dette tilfellet er reaktansen negativ. Det betyr at spenninga ligg ${\displaystyle 90^{o}}$ etter straumen.