Elektrostatikk

Elektrisitet Magnetisme

Elektrostatikk Elektrisk lading Statisk elektrisitet Elektrisk felt Leiar Isolator Triboelektrisitet Elektrostatisk utlading Induksjon Coulomb-lova Elektrisk fluks Gauss-lova Elektrisk potensial energi Elektrisk dipolmoment Polarisasjonstettleik

Magnetostatikk Ampère-lova Magnetfelt Magnetisering Magnetisk fluks Biot–Savart-lova Magnetisk moment Gauss' magnetismelov

Elektrodynamikk Lorentz-kraft Elektromagnetisk induksjon Faradays lov Lenzs lov Forskyvingsstraum Maxwells likningar Elektromagnetisk felt Elektromagnetisk stråling Maxwell-tensor Poynting-vektor Liénard–Wiechert-potensial Jefimenkos likningar Virvelstraum

Elektrisk krins Straum Potensial Spenning Motstand Ohms lov Seriekrins Parallellkrins Likestraum Vekselstraum Elektromotorisk spenning Kapasitans Induktans Impedans Resonanskammer Bølgjeleiar

Kovariant formulering Elektromagnetisk felttensor Elektromagnetisk stressenergitensor Firestraum Elektromagnetisk firepotensial

Vitskapsmenn Ampère Coulomb Faraday Gauss Heaviside Henry Hertz Lorentz Maxwell Tesla Volta Weber Ørsted

v d e

Elektrostatikk er læra om statisk elektrisitet, det vil sei elektrisitet i ro. Det motsette er elektrodynamikk, som er læra om ladningar i rørsle og elektriske felt som forandrar seg.

Elektrostatiske fenomen var kjent alt i antikken. Mellom anna påviste Thales frå Milet (kring 600 fvt.) at rav (som på gresk heiter elektron) etter gniding kunne trekke til seg lette lekamar. Grunnlaget for elektrostatikk er Coulomblova frå 1785, som i matematisk form gjev eit uttrykk for kraftverknaden mellom to elektriske ladningar, og formelt er heilt analog til gravitasjonslova til Newton. På grunnlag av denne utvikla George Green (1793–1841) og Carl Friedrich Gauss (1777–1855) den matematiske teorien for elektrostatikk, som i hovudsak er teorien om det elektriske potensialet.