Nikola Tesla

Nikola Tesla
Fødd	Никола Тесла 10. juli 1856 Smiljan i Keisardømet Austerrike, dagens Kroatia
Død	7. januar 1943 (86 år)  USA New York Hjartefeil
Nasjonalitet	Keisardømet Austerrike, kongeriket Ungarn, USA
Område	elektroteknikk, maskinteknikk, fysikar, mekanikk, oppfinnar
Yrke	Oppfinnar, fysikar og ingeniør.
Institusjonar	Tesla Electric Light & Manufacturing Westinghouse Electric
Alma mater	Gymnasium Karlovac Technische Universität Graz Karlsuniversitetet i Praha
Medlem	Serbias vitenskaps- og kunstakademi Institute of Electrical and Electronics Engineers Serbias vitenskaps- og kunstakademi

Elektrisitet Magnetisme

Elektrostatikk Elektrisk lading Statisk elektrisitet Elektrisk felt Leiar Isolator Triboelektrisitet Elektrostatisk utlading Induksjon Coulomb-lova Elektrisk fluks Gauss-lova Elektrisk potensial energi Elektrisk dipolmoment Polarisasjonstettleik

Magnetostatikk Ampère-lova Magnetfelt Magnetisering Magnetisk fluks Biot–Savart-lova Magnetisk moment Gauss' magnetismelov

Elektrodynamikk Lorentz-kraft Elektromagnetisk induksjon Faradays lov Lenzs lov Forskyvingsstraum Maxwells likningar Elektromagnetisk felt Elektromagnetisk stråling Maxwell-tensor Poynting-vektor Liénard–Wiechert-potensial Jefimenkos likningar Virvelstraum

Elektrisk krins Straum Potensial Spenning Motstand Ohms lov Seriekrins Parallellkrins Likestraum Vekselstraum Elektromotorisk spenning Kapasitans Induktans Impedans Resonanskammer Bølgjeleiar

Kovariant formulering Elektromagnetisk felttensor Elektromagnetisk stressenergitensor Firestraum Elektromagnetisk firepotensial

Vitskapsmenn Ampère Coulomb Faraday Gauss Heaviside Henry Hertz Lorentz Maxwell Tesla Volta Weber Ørsted

v d e

Nikola Tesla (10. juli 1856–7. januar 1943) var ein fysikar, oppfinnar, mekanisk ingeniør, elektroingeniør og investor av serbisk avstamming. Han vart fødd i Smiljan i Krajina, som den gongen var under Austerrike-Ungarn, men som i dag ligg i Kroatia. Han fekk seinare statsborgarskap i USA. Tesla er best kjend for sine mange revolusjonerande bidrag til disiplinane elektrisitet og magnetisme mot slutten av det 19. hundreåret og byrjinga av det 20. Store delar av Tesla sine patent og teoretiske arbeid danna grunnlaget for moderne vekselstraumsteknikk, inkludert fleirfase distribusjonssystem og vekselstraumsmotoren. Moderne biografiar har døypt Tesla «mannen som fann opp det tjuande hundreåret» og «verneengelen til moderne elektrisitet».

Etter å ha demonstrert radio i 1891^[1] og vunne «spenningskrigen» (mot Edison si likespenning), var han vidkjend som Amerika sin fremste elektroingeniør. Mykje av dei tidlegare arbeida hans var pionérarbeid innanfor moderne elektroteknikk, og fleire av oppdagingane hans var banebrytande. I denne perioden kunne få oppfinnarar eller vitskapsmenn konkurrere med Tesla som den mest berømte i USA, men på grunn av sin eksentriske personlegdom og sine utrulege og tildels bisarre påstandar om mogelege vitskaplege og teknologiske gjennombrot, vart Tesla frossen ut og sett på som ein «galen vitskapsmann». Tesla var aldri særleg oppteken av pengar. Han døydde fattig 86 år gammal.

SI-eininga for magnetisk flukstettleik ${\displaystyle B}$ heiter tesla (symbol T) og er kalla opp etter han (på Conférence Générale des Poids et Mesures, Paris, 1960).

Ved sida av arbeidet hans med elektroteknikk, vert det sagt at Tesla har bidrege i varierande grad til fagfelt som robotteknikk, fjernstyring, radar og datateknologi, og til utviding av ballistikk, kjernefysikk, og teoretisk fysikk. I 1943 tilkjende høgsterett i USA han æra som oppfinnaren av radioen. Mange av bidraga hans til vitskapen har (kontroversielt) vorte nytta som støtte for ulike pseudovitskapar, teoriar på kva UFO-ar er og tidleg new age-okkultisme. Tesla er høgt skatta i både Serbia og Kroatia, og dessutan det seinare heimlandet hans USA.

1. ↑ Deffree, S., Tesla gives 1st public demonstration of radio, March 1, 1893, EDN Network, 1/3-2013.