Norddal kyrkje | |||
kyrkje | |||
Land | ![]() | ||
---|---|---|---|
Fylke | Møre og Romsdal | ||
Kommune | Fjord | ||
Kyrkjesamfunn | Den norske kyrkja | ||
Bispedøme | Møre | ||
Prosti | Austre Sunnmøre | ||
Sokn | Norddal | ||
Fellesråd | Norddal | ||
Type | Åttekantkyrkje | ||
Arkitekt | Ole Larsen Døving | ||
Material | Tre | ||
Innvigd | 1784 | ||
• Endringar | Restaurert 1958 og 1984 | ||
Takryttar | Midt over skipet | ||
Kyrkjegard | Ved kyrkja | ||
Altartavle | Frå kring 1510-20, truleg tysk. | ||
Sitjeplassar | 400 | ||
![]() Norddal kyrkje 62°15′22″N 7°14′14″E / 62.256°N 7.2371°E | |||
Wikimedia Commons: Norddal kirke |
Norddal kyrkje også kalla Dale kyrkje[1] er ei åttekantkyrkje i Dalsbygda i Fjord kommune på Sunnmøre. Kyrkja vart bygd i 1782 og innvigd 25.juli 1784. Det var den fyrste åttekantkyrkja på Sunnmøre. Arkitekt for bygget var byggmeister Ole Larsen Døving. Kyrkja vart oppført i presten Ludolf Krohns tid. «Kyrkjebrevet» viser grunnrisset som tømrarane arbeidde etter, det viser òg namnet på dei 12 tømrarane som hadde ansvar for kvart sitt hjørne i laftekonstruksjonen.[2] Fire søyler står midt i rommet for å støtte tak og tårn. Norddal kyrkje er den mest typiske mellom åttekantkyrkjene på Møre og har eit vakkert profilert tårn, skriv Vreim.[3]
Byggmeisteren var sjølv på reise til Trøndelag for å sjå på ymse kyrkjebygg, og i «nærleiken» av Trondheim fann dei ei kyrkje dei likte godt og som byggmeisteren teikna eit grunnriss av. Det var truleg Hospitalskyrkja i dei kopierte, men det kan og ha vore Bakke kyrkje i Trondheim.[2] Seinare åttekantkyrkjer på Sunnmøre kan ha blitt inspirert av Norddal kyrkje, til dømes Stordal gamle kyrkje oppført få år seinare og tidlegare Ørskog kyrkje som no er Leikanger kyrkje i Herøy.[4]
Altertavla er frå seinmellomalderen, kring 1510–20, og er truleg tysk. Ho har mykje sams med tavler laga ved verkstaden til Bernt Notke i Lübeck.[5] I kyrkja er det ei smijernslysekrone som også kan vere frå mellomalderen. Preikestolen er i hollandsk stil og truleg frå 1600-talet, medan døypefonten truleg er tysk og frå kring år 1600.[6] Ved innreiinga av nykyrkja i 1782 støtta dei seg på Peder Palladius' bok om korleis kyrkjer skulle sjå ut innvendig, mellom anna skulle preikestolen vere på sørsida av koropninga.[4] Ved inngangen var det eigen benk for «inngangskoner» - kvinner som nyleg hadde fødd var «ureine» og presten måtte be for dei før dei først.[6]
Det er kyrkjegard kring kyrkja. Der står det eit minnesmerke over dei som omkom i Tafjord-ulukka i 1934.
Kyrkja er soknekyrkje i Norddal sokn i Austre Sunnmøre prosti. På Sylte i Valldal rett over fjorden står den andre kyrkja i Norddal.
Domenico Erdmann (1879-1940) restaurerte altertavla i 1922 og skreiv då: «Kirken smykkes af et yndefullt tårn som i sine forhold og detaljering røber en av våre betydeligste kirkebyggere.»