Resistivitet, tidlegare kalla spesifikk motstand, er eit mål på eit material si evna til å hindra straumgjennomgang. Resistivitet har nemninga ρ (rho). SI eininga er ohm⋅meter (Ω⋅m)[1][2][3], men også andre einingar som ohm⋅centimeter (Ω⋅cm) vert nytta.
Gode leiarar har låg resistivitet. Kopar, som er den mest brukte leiaren i kablar i industri og bustader, har ein resistivitet på 16.78 nΩ·m (Ved 20 °C)
Tilhøvet mellom resistansen i ein leiar og resistiviteten i leiarmaterialet er gjeve ved likningi R = ρ*l/A, der R er resistansen, ρ er resistiviteten, l er lengdi av leiaren og A er tverrsnittet av leiaren.
Denne tabellen viser resistivitet, konduktivitet og temperatur koeffisienten til nokre materiale ved 20 °C.
Material | ρ (Ω•m) ved 20 °C | σ (S/m) ved 20 °C | Temperatur coefficient< (K−1) |
Referanse |
---|---|---|---|---|
Sølv | 1,59×10−8 | 6,30×107 | 0,0038 | [4][5] |
Kopar | 1,68×10−8 | 5,96×107 | 0,0039 | [5] |
Gull | 2,44×10−8 | 4,10×107 | 0,0034 | [4] |
Aluminium | 2,82×10−8 | 3,5×107 | 0,0039 | [4] |
Bly | 2,2×10−7 | 4,55×106 | 0,0039 | [4] |
Titan | 4,20×10−7 | 2,38×106 | 0,0038 | |
Rustfritt stål | 6,9×10−7 | 1,45×106 | [6] | |
Karbon (grafitt) | 2,5×10−6 til 5,0×10−6 //basal plane 3,0×10−3 ⊥basal plane |
2 til 3×105 //basal plane 3,3×102 ⊥basal plane |
[7] | |
Karbon (diamant) | 1×1012 | ~10−13 | [8] | |
Sjøvatn | 2×10−1 | 4,8 | [9] | |
Ferskvatn | 2×101 til 2×103 | 5×10−4 til 5×10−2 | [treng kjelde] | |
Silisium | 6,40×102 | 1,56×10−3 | −0,075 | [4] |
Fersk ved | 1×103 til 1×104 | 1×10−4 til 1×10-3 | [10] | |
Deiona vatn | 1,8×105 | 5,5×10−6 | [11] | |
Glas | 10×1010 til 10×1014 | 10−11 til 10−15 | ? | [4][5] |
Hard gummi | 1×1013 | 10−14 | ? | [4] |
Tørr ved | 1×1014 til 16 | 10−16 til -14 | [10] | |
Luft | 1,3×1014 til 3,3×1014 | 3×10−15 til 8×10−15 | [12] | |
PET | 1×1021 | 1×10−21 | ? | |
Teflon | 1×1023 til 1×1025 | 1×10−25 til 1×10−23 | ? |
|access-date=
requires |url=
(hjelp)