Ein retrofleks språklyd blir uttala med innsnevring mellom apex (tungespissen) eller sublamina (undersida av tungebladet) og munntaket, i området frå postalveoli til prepalatum. Retroflekse lydar kan òg kallast apikal-postalveolare eller sublaminal-prepalatale. I IPA-lydskrifta finst desse symbola for retroflekse konsonantar:
- [ʈ] – ustemd retrofleks plosiv, som i austlandsk uttale av rt i ert
- [ɖ] - stemd retrofleks plosiv, som i austlandsk uttale av rd i gardin
- [ɳ] - stemd retrofleks nasal, som i austlandsk uttale av rn i korn
- [ʂ] - ustemd retrofleks frikativ, som i austlandsk uttale av rs i vers
- [ʐ] - stemd retrofleks frikativ
- [ɽ] - stemd retrofleks flapp (tjukk l), som i austlandsk uttale av l i Ola
- [ɻ] - stemd retrofleks median approksimant, som i kinesisk (mandarin) uttale av r i rén 人 'menneske'
- [ɭ] - stemd retrofleks lateral approksimant, som i austlandsk uttale av rl i ærleg
Retroflekse vokalar blir merkte i IPA-transkripsjonen med det diakritiske teiknet [ ˞ ]:
- [ɚ] – midtre, sental, urunda retrofleks vokal, som i amerikansk engelsk uttale av ir i bird 'fugl'