Sporvidd

Denne artikkelen treng referansar for verifikasjon. Du kan forbetra artikkelen ved å leggja inn referansar til pålitelege kjelder. Kven som helst kan fjerna kjeldelaust materiale utan forvarsel, men den føretrekte tilnærminga er i første omgang å markera dei setningane/påstandane som treng kjeldebelegg ved å tilføya {{tr}} etter påstanden.

Sporvidd er avstanden mellom inste kanten på av kvar av dei to jarnbaneskjenene i eit jarnbanespor for tog, tunnelbane, trikk og andre skjenegåande transportmiddel. Jarnbanespor har vanlegvis ei sporvidd på 1435 millimeter, som vert kalla normalspor. Er sporvidda mindre enn dette, vert bana kalla smalspora, er vidda større, er banen breispora.

Normalsporvidda har opphav i Storbritannia, som i 1846 valde George Stephensons sporvidd på 1 435 mm som standard.

For å kunne køyre tog bygd for to ulike sporvidder på den same einspora strekninga, til dømes der ei smalspora og ei normalspora linje møtast for å nytte same traseen på ei strekning, har løysinga i fleire høve vore å lage eit såkalla treskjenespor ved å leggje ei tredje skjene attmed dei to andre, slik at det vert to sporvidder på den aktuelle strekninga. Men nokre sporvidder kan ikkje kombinerast på denne måten, då skilnadene mellom dei ikkje er stor nok til at det vil vere plass til å leggje ei tredje skjene. Dette gjeld til dømes for kombinasjonar av normalsporet på 1435 millimeter, som nyttast i Sverige, og breisporet på 1524 millimeter, som er vanleg i Finland. Derfor er det lagt eit fireskjeners spor på den einspora linja mellom Haparanda i Sverige og Torneå i Finland som gjer det mogleg å køyre både svenske og finske tog på strekninga.